Litt vel tragisk, men av og til kjennest det slik..det er til stor frustrasjon..som må ut:
Ho hyler
Eg høyrer
ho ropar
Eg spør
ho grin
Eg stryk
ho grin
Eg lyftar
ho grin
Eg ser
ho grin
Eg prøvar
ho grin
Eg gir opp
ho grin
Eg blir sint
Ho grin
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
dikt på nynorsk høres veldig bra ut..
Spenstige saker..
rått.
sprutende.
Jobben? Småbarn?
dikter-stine!
I know how you feel man... eller eg har ofte tenkt på kor frustrerande situasjonen må vere... Eg høyrer jo det eg òg, viss du skjønar...
Det var forresten eit veldig gripande dikt!
du inspirere meg!
Torbjørn:Ikkje småbarn er eg redd..fysisk utviklingshemma i dette tilfellet.men ja, jobben:D Det er slettes ikkje slik alltid; i går spelte eg stort sett stigespel og yatsi:p hehe, men altså, var berre eit dikt frå dei mindre koslege dagane.
kan tenke meg kossen d må være...det er sånne jobber jeg tror vi kommer til å mangle folk i, det er krevenede...jeg syns det er bra noen er villig til å jobbe der...det er sikkert veldig lærerikt og kjekt også...godt å få ut det en føler av og til:)
eg hater når unger begynner å grine, og bryr seg ikke uansett ka eg gjør! då klikkar det for meg! skal ikke ha meg sånne unger, hehe.
Godt dikt Stine, jeg kjenner meg igjen! Du har jo hørt om noen mindre koselige episoder fra min karriere i eldreomsorgen...
Legg inn en kommentar