tirsdag 30. november 2010














Du er bunden.
Knebla av frykt,
av løgner.
Du er såra.
Har no inkje å gje, men sug til deg,
av meg.
Eg er ei kjelde,
til virituelt liv.

Eg er såra, brukt,
misforstått.
Ditt håp står og fell
på meg.

FRIDOM
ropar mi sjel.
Fri meg,
frå ditt eige skjøre hjarte.

FRIDOM
ber eg.
Fri deg, frå meg;
ei vill rosebusk
du ikkje kan klamre deg til.

Fridom
kviskrar eg.
Finn du i gartnarens hender.

3 kommentarer:

elisabet sa...

wow. du e begava kjære ven!:)

Signalrød sa...

Vi må snakkes du vakraste av vakre! :D Kjærleik herifrå

Stine Erica sa...

takk takk, de er så søte:) Ja! snakkast må me:) Eg har til og med fått meg skype(!) berre sei når det passar! tysdag er fint for meg;)