Når skal det vonde,som skjules i tausheten,
ropes ut i erkjennelse?
Når skal bekkene renne over alt det tørre
så vår hjertes jord kan dyrkes?
Isteden for at vår ørkens vollgraver
lukker seg om oss i en stille død.
Hvem skal mette våre hjertes dyp?
Se oss i vår ensomhet; den indre knugende tomhet?
Hvem skal se vårt sår, ha rom for våre knuste hjerter?
Hvem, ja, hvem skal bære det tyngste av alt; vår egen skapte skyld?
Vi roper ut, ja, alt det skapte med!
Allerede, men ennå ikke.
3 kommentarer:
imponerende! Dette diktet tar pusten fra meg. Mye skrevet mellom linjene. Samtidig så kjenner jeg at det er et friskt pust til gjensvar på alt det vonde her. Og JA for det! :)
Aww imponerende skrevet, helt fantastisk:) Fint skrevet:)
Stine!! Du er utrolig dyktig på å skrive dikt:) Jeg liker deg!
Legg inn en kommentar