Idealismen ånda, vaknar. Lengtar, strekk seg mot håpet, tek arbeidshanskane på, ristar av seg lange, numme vintrar. Fornemmer duft av liv.. Vinden talar om kampar eg ikkje gir meg utan.
Ein diktblogg på verdensveven. Til glede og undring, til gjenkjenning og forvirring; vonar eg. Kall det ærlege erindringar på stien. Stien fører fram, men byr på så mangt.Velkommen skal du vere, til å lese og skrive av hjartans lyst.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar